Så til over til overskriften. I dag har jeg faktisk hatt et personlig fremsteg som hundetrener. Etter hvert som jeg har lest og lært mer om hundetrening, så burde man tro at mine hunder har økt sitt repertoaret når det gjelder både adferder, øvelser og triks. Dessverre så kan faktisk min siste hund mindre ferdige øvelser og kjeder, enn da jeg bare trent tradisjonelt som jeg gjorde med Bender. Noen tanker om hvorfor. I mye av klikker-bøkerne så er alt meget oppskriftbasert. Man tar 1 dl av og det og det og det, også har man typ en ferdig lineføring. Det har gjort at jeg har blitt redd for å eksperimentere, redd for å ødelegge treningen, redd for å sette sammen øvelser, redd for å sette på kommando. Rett og slett redd for å gjøre feil generelt. Mye tanker og følelser og veldig lite trening.
Jeg hadde sikkert kunne skrevet flere meter, om hvorfor disse tingene er blitt som det er, men nå skal jeg heller fokusere på hva jeg faktisk har gjort på trening i kveld. På kurset vi går hos Annica så har jeg trent en del på "Stå", en øvelse som er i grunnen veldig enkel for Saga. Et meget godt utgangspunkt for å gjøre ferdig en øvelse. I dag har jeg i første delen trent på frivillig Stå, for så og sette på kommando. Deretter så har jeg avventet kommandoen og kun belønnet når hun har stått på kommando. Jeg har til og med feilet hun ved å bruke feil signal. Jeg har variert med å si sitt og stå. Det har faktisk funket, og ja det har også faktisk feilet. Sannsynligvis ikke sånn kjempe bra hundetrening, men veldig bra hundetrener trening av meg selv.
Jeg har endelig pushet meg selv til å gå videre i treningen. Det finnes ingen grunn til å gå rundt i grøten som jeg har gjort, nå skal jeg tenke mindre og trene mer. Progresjon skal være mitt nøkkelord, og jeg skal variere øvelsene for hunden slik at hun blir mer vandt at vi kan gjøre forskjellige ting. Jeg har en tendens til å låse meg på detaljer (les:grunn adferder som ikke videreutvikles). Det har nok også gjort at jeg har mistet motivasjonen til å trene andre ting, da det ikke blir noe av noe. I agility derimot har jeg vært ganske flink til dette (synes jeg selv da:), men i lydighet så er det så mye mer vanskelig å se det ferdige målet enn i agility så jeg har blitt matt bare av tanken.
Selv om det er trist at jeg ikke har kommet så veldig langt så er det også flott at Saga har en veldig fin motivasjon for å jobbe noe Bender ikke hadde etter å ha blitt trent tradisjonelt. Så selv om jeg som hundetrener ikke har fått gjort det jeg har villet når det gjelder lydigheten så har ikke hundene lidd noe nød av den grunn. Det ble dagens siste ord....