I hovedsak så skriver jeg om vår trening, men må i dag jeg ytre noen tanker sånn generelt om hundelivet og de andre hundemenneskene vi møter og omgåes.
I kveld har jeg gått tur med mine søte små. Som sagt så prøver jeg nå å unngå situasjoner hvor hunder kommer oss for nærme og det gjøre at vi går kun på veier som er rimmelig oversiktlige. Vi kom ned en bakke og var på vei til en skole i nærheten hvor vi leker oss litt før vi går videre. I det vi kommer ned så ser jeg en dame med en løs hund. Hun tar på kopel, men hundene har sett hunden og jeg har pawlov på min skulder og belønner som en gal. Hvis jeg jobber godt i starten,er det som at Bender vet at jeg har kontroll på situasjonen og lar vær bjeffinga. Damen setter seg ved siden av lekeplassen på skolen vi skal gå forbi og det gjør at det hagler doko, og ingen utfall. I det jeg er på vei til å passere så spør damen hvilke raser det er. Jeg forteller hva de ulike er og har en plan om å fortsette videre. Hun forteller høflig at hunden hennes ikke er farlig og at hun er en grei hund. Jeg sier at jeg ikke ønsker å hilse, da jeg lar være det når jeg går med to hunder. Sier også at hunden min er bånd aggresiv og legger opp til at jeg skal få gå videre uten no mer til samtale. Jeg forteller at det er noe vi trener på det og ikke hilse etc... Allikevell så forstår ikke damen hva jeg mener med trening i forhold til det med møtesituasjon
etc... Men tilslutt så forstår hun at jeg ikke vil at våre hunder skal hilse med kobel på. Hun spør heller om det blir bedre at vi slipper hundene. Jeg går med på det selv om jeg egentlig ikke ønsker det. Lar Bender hilse, det blir litt setting på plass, men ikke noe mer enn det. Slipper Saga etter på og det går bra. Hele situasjone er jo grei nok og hundene har en positiv opplevelse av det hele. Allikevell så er det mye med denne situasjonen som irriterer meg masse.
Jeg mener virkelig at jeg gav signaler om at jeg ikke ønsket noen hilsing. Men hun forstod megsom veldig forsiktig, kanskje redd,og jeg tror ikke at hun virkelig forstod hva jeg gjorde.
esten som jeg var redd. Det eneste jeg gjorde var jo å kaste doko for harde livet slik at vi skulle få komme oss forbi. Jeg ønsker jo at en hver hund skal kobles med godbit. Når man trener med to stykker og man ikke vil ha utfall og det er bånd i veien, ja det tar rett og slett ganske lang tid å komme seg fra a til b.
Sikkert mange som har opplevd lignende situasjoner og det er som at vedkommende man møter har sånt enormt behov for å la sin egen hund hilse på andre hunder at man lukker ørene for menneskene de møter. Etter hvert så prater vi om hundene og at jeg driver med agility og hvilken klubb jeg er medlem i etc. Hun sier at hun også har lyst til å prøve og jeg forklarer litt om hvordan ting fungerer og at man må kurs etc. Vedkommende hadde ingen forståelse for det og det er da jeg kommer til det at vi ikke er som andre hundfolk.
Jeg mener virkelig det at agility, også er noe sofa hunden kunne ha både nytte og glede av. Men det er lenge siden jeg ønsket,eller har vært på det nivået, og jeg ser nå at jeg får problemer med å forklare til andre hvor engasjert jeg er. Hun spurte også om det var mulig å få være med å
trene fordi hun syntes det var teit og bruke 1500 kr på å gå et kurs. Og jeg kjenner virkelig at jeg er så langt unna det å være sofahuneeier, og at vi er som på to totalt forskjellige planeter. Det er mulig at både damen og hunden er grei, og at andre folk synes at man både er rar og egoistisk som ikke ønsker å trene med nye folk i hyst og vest. Men for meg så bruker jeg såpass mye tid, krefter og ikke minst penger, at jeg faktisk ikke syntes det hadde vært interessant og bruke tiden min på å trene sammen med folk som ikke er like seriøs som meg. Og det finnes jo tusen vis av syn på hvordan man skal trene hund, at jeg kjenner jeg blir sliten bare jeg tenker på det. For i dag så er det ikke nok det at man har samme hundesports interesse, men man må faktisk ha en del andre grunnpilarer som like når det gjelder generelt hundetrening og hundehold.
Så kan jeg sitt her i dag og mimre litt på Benders 4 årsdag. Det tok meg faktisk over halvparten av Benders leve år å finne noen som jeg både trivdes sammen med, sånn på det menneskeligplanet og sist men ikke minst som hadde mye av de samme oppfatningene når det gjelder hundetrening og hundehold. Jeg har jo møtt masse folk med hund opp igjennom disse åra og det har vært kjempe trivelige mennesker, men mennesker jeg sannsynligvis ikke hadde prata med hvis det ikke hadde vært at man hadde hatt hund. Men som med både hunder og folk det handler om kjemi, og jeg er veldig glad for at jeg har funnet min gjeng som gjør at jeg både kan være meg selv, men også hundetrener hvor folk kan gjøre meg til en bedre en. Det har iallefall vært utrolig viktig for min hundetrening og hadde det ikke vært for det så hadde jeg nok trent litt alene nå og da. Jeg er jo en sosial person, som også liker å være det, samtidig som jeg driver med hund. Det er jeg så veldig glad for og sier det nok ikke ofte, men jeg er så glad for jeg traff alle dere som jeg trener med. Det er en ren fornøyelse og håper vi får mange år sammen.
Det jeg har kommet frem til at vi er vell, en veldig ekstra ordinær gjeng med litt ekstra ordinært engasjement når det gjelder agility, men takk for internett, det er mange som er mye mer enn ekstra ordinært engasjert. Det virker bare så crasy for de som ikke kjenner til dette her...
Dette måtte bare ut, men nå er det natta :)