Siste konkurranse helg over

Ja da var året siste konkurranse over. Marianne, Annica og jeg kjørte Jørn's bil nedover på lørdag, med 5 hunder i bagasjen. Vi delte hytte med våre tyske venner og vi var ordntlig heldig med hytta i år. Det var kjempe luksus med innelagt dusj og do. Sjelden vi har det så fint når vi drar på tur.

Så til selve agilityen. Har jo virkelig trent lite i det siste. Fokuset har virkelig vært på andre ting. Det er jo i og får seg greit nok, men problemet vårt er vell mer komblisert enn som så. Først løpet lot jeg nervene ta fullstendig overhånd og som crewet (les: Annica og Marianne) sa da jeg kom av banen at ikke de heller hadde villet kjøre agility med meg, hvis de var hund. Så der satt den. Heldigvis var det lag konkurranse i mellom agility og hopp også. Så jeg fikk gått av meg surheta... Gikk en tur og fikk kjørt en liten runde på opp hoppings banen og fikk kjenne litt på at det er jo meg det står på. Jammen ikke lett å være hund.

Så på når jeg gikk inn i ringen på hopp banen så følte jeg vi hadde bedre kontakt fra start da jeg satte han ned før vi gikk inn i ringen for så å kalle han inn i ringen mens bånde enda var på. For meg psykisk var det stor forskjelle. Han virket som han var med på og det er faktisk ofte jeg gjør det slik på trening. Det haddet crewet peppet meg en del på i mellom løpene. Vi gikk et ganske bra løp. Fikk demping i slalom noe som ikke var uventet, men jeg fikk han i gang og han gav faktisk på etter hvert i løpet. Følelsen av å hadde ønsket nervøsiteten velkommen så til å funke. Pluss mitt gode crew peppet meg med positive tanker før jeg gikk i ringen. 

Ellers så var helgen så som så. Jeg har bestemt meg for å drite litt i feltene, og på trening så har jeg tenkt å kjøre han til musematte igjen for at det skal bli gå signalet. Som vi har snakket om tidligere, siden han hele tiden har mer eller mindre hatt en atferd på feltet så vil jeg drite mer i det. I allefall når han går sånn tålelig godt og det er kun sånn akkurat med tid så er vi nok nødt til det for å få opprykket... Mangler jo et napp i hopp og to i agility. Så årets mål om opprykk ble ikke nådd, men med tanke på trenings innsatsen denne sessongen, så er det jo nesten rart at vi fikk tatt de nappene vi fikk.

Marianne og Luna fikk opprykk i klasse 3 og Harriet gikk som ei kule og fikk også napp. Ellers gikk Annica et kjempe løp med både Cisco og Yes. Stakkars Annica som fikk en vill belger på banen mens hun konkurrerte, heldigvis gikk det bra. Men jammen satt hjerte langt opp i halsen på oss alle.

Ellers så hadde vi en kjempe koslig middag på lørdags kveld hvor vi hadde besøk av Grete og hennes hunde interesserte samboer.