onsdag 14. mai 2008

Takk, takk, takk....

Denne hunden er virkelig en skrue, og jeg får virkelig prøvd meg som hundtrener. Vi ankom Klæbu i en liten regnskur, og det i seg selv bruker og være en utfordring til tider. Tar til side en 4'er slalom og lar han springe igjennom. Jeg holder kjeft og belønner rimmelig rolig med godbit i snuseske. Så er jeg vågal og setter sammen slalomen til en vanlig 12'er. Gir håndtegn og han finner inngangen, men stopper etter port fire. Jeg roper han til meg og ber han springe over A-hinderet og belønner. Går tilbake og holder meg passiv, ligger ca 1-2 m bak han uten og si noe. Han jobber selvstendig og vet akkurat hva han skal gjøre. Det er ingen tvil om at han kan dette. Belønner og vi blir begge glade! Jeg er fortsatt ganske rolig. og hadde med hjemmelagede leverbiter.

Siden det nærmer seg konkurranse så må jeg få roet meg litt, så jeg tenker briste eller bære. Starter med to hopphinder slalomen også rett over A-hindret etter slalomen. Funker perfekt! Jeg tar den enda litt lengre og tar et fremforbytte foran hopphindre, hvor vi svinger til ei rett strekke. Så er det hjulet og bommen før et hopp til slutt. Kontaktfeltene er perfekt og Bender jobber suverent! Tar samme kombinasjon, men motsatt vei og får prøvd ett bakombytte i samsvar med slalomen. Det funker som bare det og jeg har hunden min tilbake.

Det tar litt tid og forstå seg på Bender, men han gjør meg til en bedre trener. Han gir signal når han synes jeg blir litt vell ivrig og demper når han mener jeg gjør ting ubehagelig. Jeg har jo vært så stresset i forhold til slalomen og det med fart. I vinter så har jeg hadd flere aha-opplevelser. Først så mått jeg lære han hva feil var, siden jeg også var ganske taus når han feilet og han forstod ikke forskjellen. Etter på så måtte jeg bygge han opp og fortelle at det han gjorde var riktig. Så måtte jeg dempe meg med begeistring og opp kjassing for han stoppet og dempet meg. Så trodde jeg at for å få fart så måtte jeg heie han frem, for å få det. Fordi det hjelper i andre settinger, men jeg har nok en gang erfart at i slalomen så funker ikke det.

Så nå må jeg bare være tålmodig og ikke finne på noe nytt og la hunden få jobbe selvstendig i slalomen. Så får jeg generalisere hvor jeg er, etter vært som han blir sikker på at han ikke trenger og dempe meg. Nå ligger han på divan og drømmer, og jeg er kjempe glad. (så det hjelper og gå i seg selv:)

Nå baker jeg muffins til kurset i helgen. Jeg har jo bursdag på lørdag så den må jo feires :)

Ingen kommentarer: