Saga har vært alene hund siden nyttårsaften, og det tok tid for frøkena traff alle labbene i bakken. Det har vært mye smell og skudd lyder og det er først nå jeg synes hunden har begynt og bli seg selv igjen. Mulig løpetiden har hatt innvirkning, men det vil jeg ikke legge så mye i. Hun er sensitiv for lyder og de forplanter seg på andre lignende lyder.
I forrige uke så var vi så "heldig" å få raketter en kveld da vi gikk kveldstur. Da jeg hørte lyden som i og for seg var ganske langt unna, startet jeg med handtouch som vanligvis bruker og funke. Det er også enkelt å få til mens man går. Halen var høyt oppe og det var bra intensitet. Hadde kun vanlig for kuler og vi fikk mange fine repitisjoner. Vi tok også noen snurrer som er en grei øvelse som hun lett tilbyr, selv i stressede situasjoner. Inntil da var skuddene sporadisk med mellomrom. Etter en stund kom en hel del raketter på rappen og da lå øren inntil siden og halen i mellom bena og hun får bevegelsene "jeg dør snart". Da ble forkulene for svake og det var ikke mulig å komme igjennom. Vi var da ikke så langt unna hjemme, så da sprang vi vi litt sammen. Det ble stille en stund igjen og da fikk jeg hun til å hand touche litt igjen før vi kom oss inn igjen. Da sprang hun selvfølgelig til plassen sin under trappen sin, men da tok vi noen snurrer og hun måtte være med oss opp i andre etasje og hun kom ut av det. Hun fikk et avskåret griseøre og hun kom ut av redselen.
I og med at hun er alene nå så er det så lett at når det dukker opp ubehagelige lyder så går hun for seg selv. Så jeg jobber med å få hun til å være mer med oss eller gir hun oppgaver slik at hun kommer ut av det.
fredag 22. januar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar