Så var Jørn til Annica der og sparket litt ball med Cisco mens vi ryddet. Da ble Saga skremt å stod foran døra og skalv. Så som Annica sier så kan det bli greit å ha en hund til, selv om hun blir bedre så er det så vanskelig å forestille seg når redselen kommer. Ikke helt enkelt og forut se, også blir jeg også dårligere på å sette hun i slike situasjoner fordi ting tar sånn tid med redsel.
lørdag 13. mars 2010
En spretten, men skvetten hund ja...
Saga har jo hatt en kjempe vinter både i trening og miljø usikkerhet. På torsdag var Annica og jeg på Stjørdal og trente. Jeg gikk to runder med Cisco for å få trent litt på handling og timing. Han gjør det jo flott, som et tog hvor et skritt kan ødelegge alt. Følte meg helt vill og tok flere lengre kombinasjoner enn vi har gjort på lenge. Hun har halen opp under hele treninga og det er ikke noe å klage på viljen. Fikk et kjempe fint bak ombytte, første runde, men det er for dårlig generalisert for i det jeg er på vei til å krysse bak så trekker hun seg. Første gang så gjorde hun det nok ikke, for hun hadde ingen forventning på hva som skulle skje. Det bør jeg få trent i nærmeste fremtid, hadde tenkt å trene med sitt slik Fanny Gott gjør, men det har hittil bare blitt med tanken....
søndag 7. mars 2010
Agility'n går fremover!
Fremover har det vell alltid gått, men ikke særlig fort. Det som er sikkert er at det går fortere og Saga synes det er mer motiverende enn tidligere. Har hatt to dager denne uke med agility.
På torsdag trente vi i hovedsak på slalom med forstyrrelser, Annica trente med Cisco og Yes, mens vi trente slalom samtidig. Det ble en lavere riktig % når Cisco gikk, men summa sumarum så er jeg fornøyd med innsatsen, for det ble bedre. Ellers så løp vi til snus eske for å trene på løping, og ja det går fremover. Synes uansett jeg får høyere intensitet og kjappere galopp om jeg gir belønning fra hånd.
I ettermiddag fikk jeg igjen trent på slalom. Har bestemt meg for å fortsette med snuseske belønning der, fordi jeg får meget lavt hode og hun jobber veldig uavhengig av meg med oppgaven. Farten har også økt og inngangene er ganske fine. Hadde noen tanker om å gjøre den kortere ved trening av innganger, men i og med at hun har ca 80 % riktig nå. Så trener jeg på hele greie slik at jeg også får trent utholdenhet. Slalomen er jo 12 pinner uansett :) Selv ved feiling er motivasjonen høy for å gjøre ett nytt forsøk. Deilig å se at jeg ikke har gjort de samme feilene med slalomen som jeg gjorde med Bender. Ellers mente Annica at hun aldri hadde sett Saga løpe på så fort som i dag, og det var jo inspirerende. Hun tok meg nesten igjen på rett strekket, og jeg har ganske lange ben :) For å få intensiv trening så har jeg nå som mål og få bort alt snuserier i mellom, slik at jeg har trent hun til å hoppe på fanget mitt slik at jeg kan nesten bære hun til og fra der jeg ser det er fare for snurerier, i dette tilfellet les: spise heste-skit i ridehus.
Ellers så har jeg gått med Cisco disse to kveldene og det er greit å få trent litt på å løpe. For jo trent så lite handling for tiden så takker Annica for det. Vi skal også gå kurset til Manning sammen om 14 dager så det blir jo også gøy.
tirsdag 2. mars 2010
Saga the obedience dog?
He he he, kanskje litt drøyt, men er veldig fornøyd med dagens trening på kurset hos Annica i kveld.
Er nå veldig inspirert, og jeg har nå veldig lyst til å trene på stå under marsj og apportering. Ellers så blir det videre jobbing med fjern dirigeringen og fri ved foten.
Tanker vedrørende fri ved foten. Hoved fokuset er fortsatt posisjon på vei inn. Hadde i første økt noen fine repetisjoner hvor det så fint ut. Så hadde jeg lyst til å sende hun rundt noe for å se om hun fant posisjonen da også, men det var litt verre. Og som det går igjen for de aller fleste på dette kurset også, så er det å gå tilbake når man gjør ting litt vanskeligere og det å hensyn ta miljø etc. Egentlig så er jo dette veldig basic, men allikevel så veldig vanlig. Så for videre trening for å variere så skal jeg hjelpe til med target igjen. Men når jeg legger på noe ekstra også må jeg jobbe mer på forflytninger.
Når det gjelder fjern dirigeringen så er jeg jo i babyland(har ikke jobbet med det før). Så der blir det å jobbe videre med og lokke hun i posisjonene uten å røre bak beina. Eirin nevnte og gå over til target stick eller finger, og det tror jeg også blir det jeg ønsker å gjøre etter hvert. Derfor skal jeg være nøye med target fingeren. Hun tenderer til å bli litt vill og jeg la merke til det ved bruk av hjelp på innkomst med å sende hun rundt noe gjorde at jeg fikk en tilleggs greie ved at hun hopper etter hånda og er litt over ivrig. Har nok belønnet det og da er det nok det jeg får.... Så for å kunne benytte meg av sånn type hjelp må jeg gå tilbake å trene litt på det å følge target finger igjen.
Det som var helt herlig var at hun jobbet godt og var lite berørt av miljøet og de andre hundene. Hun har noen få runder med litt snusing, men er i utgangspunktet veldig motivert til å jobbe og det inspirere og motiverer virkelig til videre trening.
søndag 21. februar 2010
Noen steg i riktig retning
Da har ikke Bender bodd hjemme på daglig basis siden løpetiden i mellom jula. Det er i utgangspunktet litt trist, men hos min mor har han det bra. Han får være familie hunden og det består seg av lange turer og mye lek & kos. Med tanke på helsen hans er det veldig godt å tenke på. Selv om jeg egentlig savner og ha to, mest for hundene sin del.
Saga tar veldig liten plass inne. Så lenge det ikke er trening, så ligger hun som oftest og sover. Men når det er mat inn i bilde så er hun helt på. Det som er godt ved å ha hun alene er at man får mye små enkle økter i det daglige. Hun er med til butikken og vi kan ta ei økt der. Jeg har prøvd å shape inn enkel ting og tang på "gjenstander" vi møter. Spesielt jobber vi med ting hun synes er ekkelt. Søppelkassene er slike "gjenstand" som hun går i stor bue når vi går forbi. Der er det en pedal som man kan stå på for å komme opp, som jeg nå etter hvert har fått hun til å hoppe på med to labber og nese target etc. Ser positiv fremgang på denne type trening.
Ellers så har det vært mye fokus på takt endringer og løping. Slik at hun øker farten når jeg øker farten, og ikke at jeg legger farten hvordan tempo hun løper i. I og med at hun har vært så lydberørt av mine bevegelser med både klær og sko så har vi rett og slett lagt oss til den vanen. Ser fortsatt at hun kan bli lav i slike øvelser, ørene ligger ganske flatt og hun løper som en rev med bøyd hode. Men ved å bruke litt stemme så vet hun hva jeg er ute etter og hun tar i sånn at jeg får noe å belønne. Så etter å ha forstått hva jeg er ute etter så kommer halen, og jeg får belønnet den adferden jeg vil ha. Glad hund med attitude og som tar i og galopperer. I teorien så er det jo enkelt, belønne den adferden du vil ha!
I og med at jeg har belønnet en hund som kun er med, så har hun fått en del belønning for å løpe sakte, så jeg har fått det jeg har belønnet. Det har vært en ganske lang vei og komme seg ut av dette mønsteret og jeg vil nok møte meg selv i veggen senere også. Det jeg har lært er at man må bygge selvtillit på mange områder og i mange forskjellige miljøer. Hvis ikke ting funker så ta frem noe som hunden har lett for. Har jo lest om dette mange ganger, men det er så vanskelig å gjøre i praksis, når hunden ser ut som den dør, og man selv har lyst til å gjøre det samme fordi hunden har det så kjipt. Jeg håper at dette har gjort meg til en bedre hundetrener slik at hunden har det bedre sammen med meg i trenings situasjon.
Vi har vært på agility trening to ganger denne uka og ser forbedringer for hver gang. Det som alltid har reddet Saga, selv hvor redd hun har vært, er at hun er konstant opptatt av mat. Det gjør at jeg synes hun er en ufattelig kul hund å trene. Bender har aldri hatt den samme spiriten,og selv om vi ofte har jobbet med redsel når det gjelder Saga. Hun jobber uansett så lenge at det er mat som har høy nok betydning, i de forskjellige situasjonene. Ved veldig høy redsel så er det eneste som funker koteletter, biff eller noe som ligger veldig høyt oppe på belønnings-skalaen. Når hun er trygg så jobber hun like godt for en tørr for kule. Treninga går iallefall fremover og på vår hjemmelagede vippe så har hun nå en trygg adferd selv om hun ikke liker selve lyden etter vippa. Halen er høy og mat er bra :)
fredag 22. januar 2010
Lyd sensivitet etter nyttårsaften
Saga har vært alene hund siden nyttårsaften, og det tok tid for frøkena traff alle labbene i bakken. Det har vært mye smell og skudd lyder og det er først nå jeg synes hunden har begynt og bli seg selv igjen. Mulig løpetiden har hatt innvirkning, men det vil jeg ikke legge så mye i. Hun er sensitiv for lyder og de forplanter seg på andre lignende lyder.
I forrige uke så var vi så "heldig" å få raketter en kveld da vi gikk kveldstur. Da jeg hørte lyden som i og for seg var ganske langt unna, startet jeg med handtouch som vanligvis bruker og funke. Det er også enkelt å få til mens man går. Halen var høyt oppe og det var bra intensitet. Hadde kun vanlig for kuler og vi fikk mange fine repitisjoner. Vi tok også noen snurrer som er en grei øvelse som hun lett tilbyr, selv i stressede situasjoner. Inntil da var skuddene sporadisk med mellomrom. Etter en stund kom en hel del raketter på rappen og da lå øren inntil siden og halen i mellom bena og hun får bevegelsene "jeg dør snart". Da ble forkulene for svake og det var ikke mulig å komme igjennom. Vi var da ikke så langt unna hjemme, så da sprang vi vi litt sammen. Det ble stille en stund igjen og da fikk jeg hun til å hand touche litt igjen før vi kom oss inn igjen. Da sprang hun selvfølgelig til plassen sin under trappen sin, men da tok vi noen snurrer og hun måtte være med oss opp i andre etasje og hun kom ut av det. Hun fikk et avskåret griseøre og hun kom ut av redselen.
I og med at hun er alene nå så er det så lett at når det dukker opp ubehagelige lyder så går hun for seg selv. Så jeg jobber med å få hun til å være mer med oss eller gir hun oppgaver slik at hun kommer ut av det.
I forrige uke så var vi så "heldig" å få raketter en kveld da vi gikk kveldstur. Da jeg hørte lyden som i og for seg var ganske langt unna, startet jeg med handtouch som vanligvis bruker og funke. Det er også enkelt å få til mens man går. Halen var høyt oppe og det var bra intensitet. Hadde kun vanlig for kuler og vi fikk mange fine repitisjoner. Vi tok også noen snurrer som er en grei øvelse som hun lett tilbyr, selv i stressede situasjoner. Inntil da var skuddene sporadisk med mellomrom. Etter en stund kom en hel del raketter på rappen og da lå øren inntil siden og halen i mellom bena og hun får bevegelsene "jeg dør snart". Da ble forkulene for svake og det var ikke mulig å komme igjennom. Vi var da ikke så langt unna hjemme, så da sprang vi vi litt sammen. Det ble stille en stund igjen og da fikk jeg hun til å hand touche litt igjen før vi kom oss inn igjen. Da sprang hun selvfølgelig til plassen sin under trappen sin, men da tok vi noen snurrer og hun måtte være med oss opp i andre etasje og hun kom ut av det. Hun fikk et avskåret griseøre og hun kom ut av redselen.
I og med at hun er alene nå så er det så lett at når det dukker opp ubehagelige lyder så går hun for seg selv. Så jeg jobber med å få hun til å være mer med oss eller gir hun oppgaver slik at hun kommer ut av det.
søndag 27. desember 2009
Juleferie

Nå ble det endelig julefeiring og fri. Det har vært en litt tøff vinter da bestemor har vært mye syk og 4. desember døde hun. Hun ble 90 år den dama. Det er klart det er livets gang når man blir eldre, men minner forsvinner og man må bruke litt tid på å fordøye slikt.
Det har derfor vært lite hunde trening. Jeg har virkelig ikke hatt mye lyst til det. Har starta en annen hobby virksomhet, strikking. Så i år så fikk min søte ektemann et sjerf til jul. Ligger mye banskap og slikt, men det er jammen en hel del kjærlighet også. Det har kostet :)
Fikk denne boka til jul av Jens, så nå blir det litt lesing fremover. Ville ha den i norsk jeg da, enklest det, men det fine er jo at begrepene også står på engelsk slik at det er mulig og følge med i andre bøker senere.
Håper å få igjen litt treningsglede og initativ til å få gjort noe fremover. Det er jo mulig det blir et kurs med Annica nå i vår så det kan jo være et spark i baken.
tirsdag 24. november 2009
Saga 2 år
I dag er Saga 2 år, og jammen går tida fort. Ikke til å tru, da jeg kom hjem fra jobben en dag var senga nesten oppspist, så valpetendensene er der fortsatt. Dessuten så har hun i den siste tiden vært en surre huet på tur. Ser ut som det nærmer seg løpetid og er litt spent på når den kommer. Hvis den kommer i januar har det jo vært fire løpet tider på rad.
Ja ja, lite trening for tiden, men hunden får mye fysisk aktivitet på tur. I går var det jogging på jorder og det kjennes på kroppen
Ja ja, lite trening for tiden, men hunden får mye fysisk aktivitet på tur. I går var det jogging på jorder og det kjennes på kroppen
Abonner på:
Innlegg (Atom)